I denne artikkelen lærer du hva som ligger bak navnene på de enkelte skjermteknologiene OLED, LCD og AMOLED.
OLED-skjermer
OLED (Organic Light Emitting Diode) er en organisk lysdiode laget av organiske halvledende materialer som er elektrisk isolerende. Slike enheter brukes ofte i forbrukerelektronikk (TV, smarttelefoner og nettbrett).
LCD-skjermer
LCD (engelsk: Liquid Crystal Display) er flytende krystallskjermer. De enkelte pikslene består av såkalte "flytende krystaller". I LCD-skjermer brukes elektrisk spenning til å påvirke orienteringen til de flytende krystallene og dermed polarisasjonsretningen til lyset. LCD-skjermer lyser ikke av seg selv, men lyser opp bakfra (f.eks. ved hjelp av "bakgrunnsbelysning"). LCD-skjermer finnes ofte i forbrukerelektronikk så vel som bærbare skjermer, smarttelefoner eller tabletter. I mange biler er de såkalte "head-up displayene" også LCD-skjermer. I tillegg fungerer de fleste kalkulatorer eller digitale klokker med det.
AMOLED-skjermer
AMOLED (engelsk: Active Matrix Organic Light Emitting Diode) tilhører OLED-skjermene, men er ikke opplyst, men lyser selv. De har små selvlysende dioder som kan styres individuelt av transistorer og dermed representere en farge. Siden teknologien fører til problemer og er kostnadskrevende i produksjonen av store skjermoppløsninger, brukes den hovedsakelig bare til små enheter som smarttelefoner.
Alle disse skjermteknologiene kan utstyres med berøringsskjermpaneler og dermed muliggjøre skjerminngang via penn eller finger. Kapasitive eller induktive berøringsskjermpaneler brukes her.
